Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.
Det melder Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).
– Selv om tjenestene er stabilisert, opplever enkelte tjenester fortsatt driftsforstyrrelser. Arbeidet fortsetter inntil situasjonen er over, skriver de i en pressemelding ved 12.30-tiden.
Klokka 19.07 ble statussiden oppdatert med at det var et lite opphold, før angrepet ble gjenopptatt cirka klokka 17.15. Tirsdag kveld pågår angrepet fortsatt.
Siden natt til mandag har Digdir vært utsatt for et omfattende tjenesteangrep, et såkalt DDoS-angrep. Ti tjenester har vært rammet, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
Dette er det tredje – og det største – DDoS-angrepet rettet mot Digdirs tjenester siden juni.
– Våre digitale fellesløsninger brukes av hele det offentlige Norge, og det er alvorlig når vi opplever at løsningene ikke blir tilgjengelige eller det blir store driftsforstyrrelse, sier direktør Frode Danielsen i Digdir.
– Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie.
Tidligere opplyste pressevakt Are Kvistad i Digdir til NTB at angrepet er to-tre ganger så stort som det forrige de hadde.
Angrepet startet klokken 3.38 natt til mandag. Etter en periode med kontroll, kom en forverring utover kvelden.
Send oss informasjon, bilder eller video.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sier tjenesteangrep vanligvis er en del av normalbildet.
– Da kommer ikke data på avveie. Men tjenestenektangrep kan ha konsekvenser dersom noen er avhengige av at tjenesten er tidskritisk. Konsekvensen kan være at man for eksempel ikke får levert i normal drift, sier avdelingsdirektør for operativ cybersikkerhet, Martin Albert-Hoff, til VG.
Derfor er det også viktig at man har lagt planer for at dette skal skje, at et nettsted blir bombardert med trafikk og dermed blir utilgjengelig.
– På det nåværende tidspunkt er det ikke indikasjoner på at tjenestenektangrepet er en del av en større, omfattende virksomhet, sier Albert-Hoff. Det inngår ikke i NSMs oppdrag å finne ut hvem som står bak.
VG har vært i kontakt med PST.
– PST følger situasjonen og er i dialog med andre myndighetsorganer, opplyser seniorrådgiver Eirik Veum.
Aristidis Kaloudis er professor ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU i Gjøvik.
– Det er mest sannsynlig et forsøk på å svekke tilliten som noen har til offentlige tjenester, og tilliten til at det offentlige har tjenester av høy kvalitet og sikkerhet, sier han til VG.
Han understreker at han ikke har mer informasjon fra Digdir enn det som allerede er offentlig kjent og at etterforskningen som må til for å slå fast hvem som står bak, tar lang tid.
– Det kan være russere som står bak, spekulerer Kaloudis og sier at det skyldes skalaen og ressursene som kreves for slike angrep.
– Statistisk sett kommer veldig mange av angrepene i Norge fra Russland. Det er nesten flertall, sier han, og legger til at Kina, Iran og Nord-Korea er de andre landene som gjentatte ganger dukker opp i statistikken.
Avdelingsdirektør for operativ cybersikkerhet i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Martin Albert-Hoff har tidligere omtalt slike angrep som forstyrrende, men ikke farlig.
– Tjenestenektangrep er ikke farlig. Det er irriterende, sier han i en pressemelding datert 4. august.
Han sammenligner angrepene teknisk med en motorvei med begrenset plass: Kommer det for mye trafikk i samme retning, blir det trafikkork, deretter treghet, før det stopper helt opp.
Kaloudis er enig i at DDoS-angrep er i den mindre alvorlige enden av skalaen, sammenlignet med angrep der sensitiv informasjon stjeles.
– Det som skjer nå, er ikke at man stjeler viktig informasjon. Problemet er at tjenestene ikke blir tilgjengelige, sier han.
Kaloudis sa at angrepet også trolig kunne handle om et krav om løsepenger, som er et vanlig motiv for DDoS-angrep.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har på generelt grunnlag uttalt at tjenestenektangrep også brukes som virkemiddel i digital utpressing, der det fremsettes trusler dersom det ikke betales løsepenger.
– Jeg tror at dette her rett og slett er at Digdir nekter å betale løsepenger, og at det da er nesten ren ondskap at de bare kjører Digdir så hardt de kan nå, sa professoren.
I etterkant av intervjuet har Digdir avkreftet at de på nåværende tidspunkt har mottatt et økonomisk krav.
Selv om det enkelte angrepet ikke er farlig for vanlige brukere, mener NTNU-professoren at det kan få konsekvenser over tid.
– Jo mindre sikker du er på informasjonen din og det du gjør når du logger inn på offentlige tjenester, desto mindre tilbøyelig er du til å bruke det, sier Kaloudis.
Han peker på at Norge har en av verdens mest digitaliserte offentlige sektorer.
– Det er en av grunnene til at Norge har en effektivitet som veldig få andre land har, sier han.
Kaloudis mener ID-porten er en spesielt viktig del av infrastrukturen, fordi den er portalen inn til alle offentlige tjenester – fra helse til skatt.
– Alle offentlige tjenester er like sårbare som Digdir. Det betyr ikke at de har dårlig sikkerhet – tvert imot, jeg tror de har de beste sikkerhetsordningene. Det er rett og slett at denne typen infrastruktur er så sårbar, sier han.
Som svar på Europas økte eksponering for cybertrusler, har EU trappet opp kampen mot digitale trusler. Det såkalte NIS2-direktivet erstatter det tidligere NIS1-regelverket og skal heve nivået på cybersikkerheten i hele unionen, skriver EU-kommisjonen på sine nettsider.
Direktivet stiller strengere krav til risikohåndtering og rapportering av alvorlige hendelser, og gjelder nå for langt flere sektorer enn før. I tillegg til energi, transport, helse, finans, vann og digital infrastruktur, omfatter reglene også sosiale plattformer, avfallshåndtering, post- og budtjenester, offentlig forvaltning og romfartssektoren.
Et sentralt grep er at toppledelsen i bedriftene nå kan holdes personlig ansvarlig dersom kravene ikke etterleves. Dermed havner cybersikkerhet på styrerommets bord.
Ifølge NTB har det vært stabil bruk av Digdirs fellesløsninger gjennom natten, tross angrepet.
– Bruken er også på vei opp som normalt på morgenen, det er vanlig på hverdager, sier pressevakt Kvistad, som legger til at det er typisk at slike angrep kommer i bølger.
– Når det oppstår problemer ett sted, forplanter det seg et annet sted. Derfor kan flere av tjenestene ha begrensninger og driftsforstyrrelser slik at brukere og virksomheter i verste fall vil oppleve litt ventetid.
Få mer innhold fra VG i Google-søk
Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.
Informasjon om AI i VG-artikler
The full story
This article is one source in a clustered incident — the cluster page carries the summary, timeline and every other outlet covering it.
